Adressen er Vertshusveien 10. (Gårdsnr. 95, Bruksnr. 262)

Værtshuset ble opprettet omkring 1640 etter kongelig befaling, og er en av de eldste bygningene i Bærum. Det har vært skjenkested og samlingssted for verksfolket og langveisfarende på vei vestover via Den bergenske kongevei.

Værtshuset hadde også en funksjon for de vanskeligstilte i lokalsamfunnet. Avgiften fra brennevinssalget og bøter for drukkenskap gikk ikke til Kongen, men til Verkets fattigkasse.

Værtshuset besto opprinnelig bare av en skjenkestue, et lite rom og et kott. Det var også en kjeller der blant annet øllet ble oppbevart. Det kan også ha vært en 2. etasje med et lite "jomfrubur". Stabbur ble oppført først på 1750-tallet i Anna Kreftings tid. På 1770-tallet, i Conrad Clausens tid, ble Værtshuset utvidet. Kjøkken med grue kom først. Så kom ny skjenkestue bare for reisende. Den gamle skjenkestuen ble forbeholdt stedets beboere. I 1830 ble det bygget fjøs og låve, og i 1870 kom det bryggerhus med bakerovn. (I SEFRAK-registeret står det at låve og fjøs er fra mellom 1850 og 1874). Les mer om Anna Krefting og Conrad Clausen under Bærums Verk.

Da masovnen ble nedlagt i 1872, opphørte verkets formelle ansvar for driften av Værtshuset. Den siste vertshusholderen, Anders Bjørnstad, sluttet i år 1900, og da var det slutt på Værtshuset som skjenkested. Bjørnstad dro til Sandvika og overtok Walles Hotel.
Etter år 1900 har Værtshuset vært blant annet legekontor og bolig. Den siste vekteren på Verket, Kristian Jensen, ble den først som fikk bolig her.

Værtshuset ble fredet i 1939, men bygningen forfalt.

Så fattet Andreas Tandberg interesse for Værtshuset og så muligheter for å utvikle stedet. I 1987 ble huset restaurert og igjen åpnet for servering.
I år 2000 overtok Ulla og Bob Laycock. De innredet låven til selskapslokale og fjøset til bar. På tunet ble det et parklignende område med uteservering. Her kom det også et tuntre og en egen urtehage.
Ulla forteller at det stadig spøker på Værtshuset. Vinflasker flyr gjennom luften, glass flytter seg og man kan se en grønnkledd skygge i speilet på Stabbeloftet. Den grønnkledde skal være Anna Krefting som går igjen. Hun eide jernverket på 1700-tallet.

I 2023 var det fortsatt Ulla og Bob Laycock som var vertshusholdere.

Lommedalsveien innover Lommedalen fulgte den smale veien mellom Værtshuset og
Lomma (til høyre på det øverste bildet) før den ble lagt om til nåværende trasé.

Se også Skjenkerett og alkoholsalg i Bærum

Kilder:

Olsen, John H. (2008). Værtshuset Bærums Verk. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 48.

Bærums Verk, Guide over gamle bygninger. (Bærum Kommune. Kommunalavdelingen for undervisning)

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 3. Bærum Bibliotek

Christensen, Jan (redaktør). (1996). Idrettsglede gjennom 100 år. Bærums Verk idrettsforening

Værtshuset Bærums Verk

SEFRAK-registeret